Børsen klatrer bratt oppover mot "gamle" høyder, og analytikerne ymter frempå om at kredittskvisen i USA er over det verste.
Men hvor sant er dette? Hva har egentlig endret seg? De såkalte smarte pengene har nå forlengst flyttet seg ut av finansmarkedet og over i råvaremarkedet. Dette merkes blant annet på at den ene rekordnoteringen etter den andre nå registreres innenfor dette segmentet.
Den første bølgen av tap som fulgte etter at denne likviditeten forsvant, er nå absorbert av markedet, og frykten blant massene er ikke like påtrengende. Imidlertid husker f.eks bankene slikt lenger enn resten av markedet, slik at det nå er mye vanskeligere å få finansiering der det trengs, samt at rentene har økt. Dette påvirker i sin tur blant annet boligmarkedet og markedet for luksusvarer fordi utgiftene til renter har økt samtidig som at spekulasjonen i råvarer har gjort matvarene dyrere.
Det som kjennetegner en langvarig høykonjunktur er at det er etablert en mengde nye små og mellomstore selskaper. Det som skjer er at forbrukerne kutter ned på forbruket. Dette gjør at bedriftene som selger til sluttkundene også kutter ned, noe som igjen fører til at B2B bedrifter får problemer med å holde omsetningen oppe. De små bedriftene utgjør tilsammen en ganske stor del av næringslivet, og er svært sårbare for et konjunktuskifte. Ofte er det nok at de mister noen få kunder før de går med tap. Hos söta bror har man allerede registrert tendenser til denne "andre bølgen" gjennom en kraftig økning i konkurser blant mindre bedrifter som selger tjenester til andre bedrifter.