Siste nytt innen lån og renter

Det kraftige fallet på børsene i USA i går kom som følge av tall fra amerikanske arbeidsmarkedsmyndigheter, som viste at arbeidsledighetsraten i mai hadde sin største oppgang siden 1986. Dette øker bekymringene rundt den lave veksten i den amerikanske økonomien.

Den høye oljeprisen bidrar også til å tynge indeksene. Oljeprisen steg i går hele 6 dollar, og har med det steget voldsomme 12 dollar på bare to dager.

- Vi er i en resesjon
Arbeidsledigheten steg med 50 basispunkter til 5,5 prosent i mai.

- Økningen i arbeidsledigheten betyr at forbrukertilliten går ned, og en økning på hele 0,5% i ledighetsraten kommer til å slå drastisk ut på dette området. Bloomberg og  Wall Street Journal omtaler denne økningen som et stort sjokk.

Ifølge rapporten falt sysselsettingen med 285.000 og ledigheten steg med 861.000, og Wall Street Journal skriver videre at ledighetsraten nå på det høyeste nivået siden oktober 2004.

- Den månedsvise oppgangen i arbeidsledigheten reflekterer at flere arbeidere mistet jobbene sine samtidig som det var en oppgang i nye og returnerende jobbsøkere, sier Philip Jones i det amerikanske arbeidsstatistikkontoret.

- Det er mer sysselsettingsfall i vente de kommende månedene, og dette styrker frykten for en forbruks-avmatning eller resesjon - det er det som er den største bekymringen akkurat nå, sier Carl Riccadonna i Deutsche Bank Securities til Bloomberg News.

Sjeføkonom i PNC Financial Services Group Stuart Hoffman, sier det enda tydeligere til CNN Money:

- Vi er i en resesjon, uavhengig av hvordan man definerer ordet.

 Flere bankproblemer
De fleste amerikanske storbankene faller kraftig, med Barclays i spissen som stuper over seks prosent. American International Group (AIG) er ned fem prosent.
Sysselsettingstallet bør ifølge Wall Street Journal utelukke en Fed-renteheving med det første.

Den gallopperende oljeprisen er nå ett av de heteste temaene i amerikansk politikk, spesielt siden pumpeprisene er noe de fleste amerikanere merker på kroppen når landet står foran valget av ny president.

I et land som bruker 20 millioner fat olje pr dag, og samtidig må importere 60% av dette begynner situasjonen å bli alvorlig. Det hjelper heller ikke særlig at amerikanerne nå går inn i høysesongen for sitt forbruk av drivstoff.

President Bush er nå i midtøsten på turnè for å forsøke å få landet til å øke produksjonen av olje, en turnè som ikke kan beskrives som noe annet enn mislykket skal man tro tilbakemeldingene. Saudi Arabia mener den voldsomme økningen i oljeprisen skyldes faktorer som ikke kan løses ved at man øker produskjonen.

- Den fallende verdien på dollar, økende spekulasjon og bruk av hedgefond i finansmarkedene; geopolitisk usikkerhet i Gulf-regionen og i andre oljeproduserende deler av verden; utdatert infrastruktur og produksjonsfasiliteter; og generell pessimisme rundt oljeproduksjon i et lengre tidsperspektiv er alle faktorer som gjør at prisene stiger ifølge analytikere i landet.

Den økende desperasjonen på hjemmebane får nå også amerikanerne til å vurdere mer og mer drastiske tiltak for å demme opp for de økende prisene. Senatet har plukket opp igjen den såkalte "NOPEC" loven fra 2000, som gir amerikanske domstoler rett til å dømme i søksmål mot OPEC- kontrollerte enheter hvis det er mistanke om prissamarbeid. Senatet har også nylig vedtatt at USA skal slutte å hamstre olje i det såkalte "Strategic Petroleum Reserve".

Det er ikke godt å si hvordan politikerne mener dette vil hjelpe på noe som helst på lang sikt, men frem til valget er overstått vil det sikkert bidra til noe lavere pumpepriser for velgerne, og det er vel det viktigste?

I lys av de seneste inflasjonstallene fra sverige tror ekspertene at også svenskene vil sette opp rentene utover sommeren, mye i stil med det de norske ekspertene tipper at norges bank kan komme til å gjøre.

Ekspertene trodde for ikke lenge siden at rentetoppen var nådd, og at det var muligheter for rentesenkninger allerede til høsten. Dette ser nå ut til å være en fjern drøm for alle som sliter med boliglånsrentene sine nå.
Hvis inflasjonen fortsetter å gå opp utover året, er risikoen stor for at boliglånsrentene flyr raskt forbi skrekknivået på 8,5% som dagbladet skilter med.

Børsen klatrer bratt oppover mot "gamle" høyder, og analytikerne ymter frempå om at kredittskvisen i USA er over det verste.

Men hvor sant er dette? Hva har egentlig endret seg? De såkalte smarte pengene har nå forlengst flyttet seg ut av finansmarkedet og over i råvaremarkedet. Dette merkes blant annet på at den ene rekordnoteringen etter den andre nå registreres innenfor dette segmentet.

Den første bølgen av tap som fulgte etter at denne likviditeten forsvant, er nå absorbert av markedet, og frykten blant massene er ikke like påtrengende. Imidlertid husker f.eks bankene slikt lenger enn resten av markedet, slik at det nå er mye vanskeligere å få finansiering der det trengs, samt at rentene har økt. Dette påvirker i sin tur blant annet boligmarkedet og markedet for luksusvarer fordi utgiftene til renter har økt samtidig som at spekulasjonen i råvarer har gjort matvarene dyrere.

Det som kjennetegner en langvarig høykonjunktur er at det er etablert en mengde nye små og mellomstore selskaper. Det som skjer er at forbrukerne kutter ned på forbruket. Dette gjør at bedriftene som selger til sluttkundene også kutter ned, noe som igjen fører til at B2B bedrifter får problemer med å holde omsetningen oppe. De små bedriftene utgjør tilsammen en ganske stor del av næringslivet, og er svært sårbare for et konjunktuskifte. Ofte er det nok at de mister noen få kunder før de går med tap. Hos söta bror har man allerede registrert tendenser til denne "andre bølgen" gjennom en kraftig økning i konkurser blant mindre bedrifter som selger tjenester til andre bedrifter.

Sist oppdatert: 20.04.2008 Dagens boliglånsrenter